bannerbilde Nørholm. Gårdens gamle hovedbygning ble 			påbygd i flere etapper og sto ferdig til Hamsuns 70-årsdag 8.august 1929 slik vi ser den her, med trekantgavl og søylebåren altan foran midtpartiet etter Hamsuns tegning.(A.B.Wilse) Marie og Knut Hamsun, ca.1925.(A.B.Wilse) Dikterstuen på Nørholm.(Gyldendals arkiv) Markens Grøde.(A.B.Wilse) Familien Hamsun 1926.(A.B.Wilse)
Forside

Knut Hamsun og Nørholm
Knut Hamsun - andre spor
Knut Hamsun på Internett
Fotogalleri

NØRHOLM før 1918
NØRHOLM 1918 - 1952
NØRHOLM etter 1952

Om Stiftelsen Nørholm
Om nettstedet
Om rettigheter
Knut Hamsuns Nørholm 1918-1952

Gården Nørholm i Eide sogn, Grimstad kommune, er sognets største og har fra gammelt av vårt en av de mest kjente garder på Agder, bl.a. nevnt av Peder Claussøn Friis i «Norriges beschriffuelse» (trykt 1632). Den var adelig setegård, som bl.a. tilhørte Pros Lauritzen Hørbye (lensherre i Nedenes 1565-71). Da Samuel Lauritzen, sønn av sogneprest Lauritz Nielssøn i Vestre Moland overtok eiendommen 1680, bortfalt setegårdsprivilegiet. Hans etterkommere satt på gården i over 100 år. I 1807 kjøpte Jacob Ellefsen gården, hans etterkommere satt på Nørholm til 1918, da spekulanten Ludvig Longum ble eier.

Ludvig Longum solgte i 1918 Nørholm for 200.000 kroner til Knut Hamsun, som året før hadde utgitt «Markens Grøde».

Nørholm var på dette tidspunkt sterkt vanskjøttet. Hamsun gikk med stor energi i gang med å få jordveien i hevd, og ved myrdyrking utvidet han det dyrkede areal fra 100 til ca. 150 mål. Det ble bygd veier og plantet i skogen, som er på ca. 2.000 mål. Gårdsbestyrerbolig ble oppført 1920, store nye uthus ble bygd 1921, og den gamle hovedbygningen fra ca. 1800 ble gjennomgripende istandsatt og dessuten utvidet i to etapper, siste gang rundt 1930. Nobelprisen i litteratur som han fikk 1920 for «Markens Grøde» ble i sin helhet anvendt på gården og bebyggelsen.

Hamsun
Knut Hamsun ved skrivebordet i dikterstuen,
sommeren 1929

For å få arbeidsro vekk fra husholdningen og familiens dagligliv flyttet Hamsun 1925 en gammel husmannsstue ned fra utmarken og lot den omgjøre til bibliotek og «Dikterstue» med fredelig utsikt mot Nørholmtjernet.

Marie og Knut Hamsun
Marie og Knut Hamsun,
Nørholm ca.1925

Ved hovedbygningens siste utvidelse ble den forlenget med en ballsal mot vest, og vakkert møblert med forgylte franske Louis Seize-møbler, «så børnene kunde holde dansemoro«. Til stuene kjøpte Hamsun antikke mahognymøbler i empire. Huset fikk herregårdspreg med valmtak, tempelgavl og søylebåren altan mot haven. Rundt haven mot Vestlandske hovedvei ble det oppsatt et solid smijernsstakitt fra Pusnås Mek.Verksted. Alle arbeider ble utført etter Hamsuns egne tegninger.

Til dikterens 70-årsdag i 1929 sto Nørholm som et motstykke til Selma Lagerløfs herresete Mårbacka, - helt og fullt preget av eierens formende evne, skjønnhetssans og aristokratiske sinnelag.



Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring og Stiftelsen Nørholm, Postboks 198, 4802 Arendal