Knut Hamsun og Nørholm
Knut Hamsun - andre spor
Knut Hamsun på Internett
Fotogalleri
NØRHOLM før 1918
NØRHOLM 1918 - 1952
NØRHOLM etter 1952
Om Stiftelsen Nørholm
Om nettstedet
Om rettigheter
27. februar 1998 ble følgende høringsuttalelse sendt til Statens Vegvesen Aust-Agder fra Stiftelsen Nørholm vedrørende den planlagte utbygging av ny E-18 trasé forbi Nørholm:
AD: NY E-18 NØRHOLM - DYREPARKEN
HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEKVENSUTREDNING, JANUAR 1998
Stiftelsen Nørholm og Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring fremmer med dette sin høringsuttalelse til Statens Vegvesens konsekvensutredning «E 18 Nørholm - Dyreparken».
1. Sammenfatning
Vår uttalelse kan sammenfattes som følger:
1) Nørholm er et kulturminne av nasjonal verdi og betydelige hensyn må derfor tas
ved planleggingen og gjennomføringen av ny E I8 trasé forbi Nørholm.
2) Den foreslåtte C1 trasé er ikke akseptabel ut fra slike vurderinger.
3) Alternativ C3 bør velges, kombinert med slike avbøtende tiltak som nevnt i
Temarapport nr. 3 - det vil si tunnel fra dagens E 18 til vestfoten av Midtdalsheia.
4) Dersom tunneldelen ikke forlenges, bør uansett Alternativ C3 velges.
Vi vil nedenfor gi en nårmere redegjørelse for Stiftelsens og Legatets syn.
2. Formålet med konsekvensutredningen
Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen, slik det framkommer i Temarapport nr. 3: «Kulturminner og kulturmiljøer», er svårt generelt formulert. Dette medfører at konsekvens-
utredningen mangler vurdering av sammenhengen mellom Knut Hamsuns hjem Nørholm og hans forfatterskap. Denne mangel avspeiles også i kilder og referanser.
For alle forhold som berører kulturminner/ kulturmiljøer peker delkonklusjoner i retning av alternativ C3. Dette er også sammenfallende med andre forhold som har vårt vurdert, så som biologisk mangfold og fritidsinteresser. Vurderingen av Knut Hamsuns hjem Nørholm, som fastslås å ha nasjonal verdi, gjenspeiles ikke i tiltakshavers anbefaling. For ytterligere å skåne Nørholm, anbefaler temautredningen avbøtende tiltak til alternativ C3. Dette avspeiles heller ikke i tiltakshavers anbefaling.
Nedenfor følger derfor en nårmere redegjørelse om Nørholm og tilknytningen til Knut Hamsuns liv og forfatterskap.
På bakgrunn av konsekvensutredningens del konklusjoner og foreløpige anbefaling, temautredningens anbefaling og forslag om ytterligere forbedring/ avbøtende tiltak, anmodes Statens Vegvesen Aust-Agder om å revidere planene for å ivareta en miljømessig kvalitetssikring. Stiftelsen bistår gjerne i et slikt viderearbeid.
3. Historikk - Nørholm i dag
Nørholm, g. nr. 182, br. nr. 1 i Grimstad, er områdets største gårdseiendom og har fra gammelt av vårt en av de mest kjente gårder på Agder, nevnt av Peder Claussøn Friis i «Norriges Beschriffuelse» (1632). Nørholm var adelig setegård, som bl.a. tilhørte Pros Lauritzen Hørbye, lensherre i Nedenes 1565-71. Setegårds- privilegiet bortfalt i 1680, og etter at eiendommen fra 1807 til 1918 hadde tilhørt Ellefsen- familien, kjøpte Knut Hamsun i 1918 Nørholm for kr 200.000,-. Hamsun hadde året før utgitt «Markens Grøde», som innbrakte ham Nobelprisen i litteratur.
Nørholm var på dette tidspunkt sterkt vanskjøttet. Hamsun gikk med stor energi i gang med å fa jordveien i hevd, og ved myrdyrking utvidet han det dyrkede areal fra 100 til ca. 150 mål. Det ble bygd veier og plantet i skogen, som er på ca. 2.000 mål. Gårdsbestyrerbolig ble oppført i 1920, store nye uthus ble bygd i 1921, og den gamle hovedbygningen fra ca. 1800 ble gjennomgripende istandsatt og dessuten utvidet i to etapper, siste gang rundt 1930. Nobelprisen som han fikk i 1920 for «Markens Grøde» ble i sin helhet anvendt på gården og bebyggelsen.
For å få arbeidsro vekk fra husholdningen og familiens dagligliv flyttet Hamsun i 1925 en gammel husmannsstue ned fra utmarken og lot den omgjøre til bibliotek og «Dikterstue» med fredelig utsikt mot Nørholmtjernet. Dikterstuen er for øvrig den del av anlegget som kommer nårmest den nye trasé.
Ved hovedbygningens siste utvidelse ble den forlenget med en ballsal mot vest, og vakkert møblert med forgylte franske louis seize-møbler, «....så børnene kunde holde dansemoro .... «. Til stuene kjøpte Hamsun antikke mahognymøbler i empire. Huset fikk herregårdspreg med valmtak, tempelgavl og søylebåren altan mot haven. Rundt haven mot Vestlandske hovedvei, dagens E 18, ble det oppsatt et solid smijernsstakitt fra Pusnås mek. Verksted. Alle arbeider ble utført etter Hamsuns egne tegninger.
Til Hamsuns 70-årsdag sto Nørholm som et norsk motstykke til Selma Lagerlöfs herresete Mårbäcka – helt og fullt preget av eierens formende evne, skjønnhetssans og aristokratiske legning. Det er også naturlig å trekke en parallell til dikterhjemmet til den andre norske Nobelpris-vinner, Sigrid Undsets Bjerkebåk.
I forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen og inndragningen av formuen til Marie og Knut Hamsun, ble eiendommen overført til sønnen Arild Hamsun (1914-88). Gården måtte nå drives uten gårdsbestyrer og annen leid hjelp. Både bebyggelse og jordvei ble sterkt preget av et akselererende forfall. Til slutt var det ingen besetning og kun skogs drift på gården.
Etter Arild Hamsuns død i 1988 overtok datteren Victoria (f. 1947) Nørholm, og bosatte seg på gården sammen med Arild Hamsuns enke Brit Hamsun (1919-1995).
Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring ble etablert i 1989 ved arvemidler fra Knut Hamsuns datter Ellinor (1915-1987). Renteinntekter fra Legatets formue samt royaltyinntekter fra salget av Knut Hamsuns verker er siden 1989 anvendt til en gjennomgående sikring og istandsettelse av gårdens bebyggelse såvel i eksteriør som interiør, vedlikehold av hagen, og utarbeidelse av skjøtselsplan for skogen. Representanter for familien sitter i Legatets styre, som har museumsfaglig kompetanse ved at museumsdirektør Ulf Hamran fungerer som dets forretningsfører og konservator.
Nørholm er i dag i det vesentlige brakt tilbake til den stand stedet var i før 1940, mens uthusene i dag står tomme og jordveien er i en viss grad utleid til nabobruket. Skogsdriften kommer etter hvert i gjenge.
I 1995 ble ved gavebrev fra Victoria Hamsun Stiftelsen Nørholm opprettet. Stiftelsen omfatter møbler, inventar, bøker, løsøre osv. i hovedbygningen og dikterstuen, og sikrer at dette blir bevart og forblir på Nørholm. Legatets styre er også styre for Stiftelsen. Legatet har forkjøpsrett til selve eiendommen ifall gården søkes overdratt til andre enn direkte etterkommere av Marie og Knut Hamsun.
Takket våre Legatet og Stiftelsen er i dag Marie og Knut Hamsuns hjem Nørholm sikret og brakt i bevaringsmessig forsvarlig stand uten noen utgift for eller bidrag fra det offentlige. Legatet har god økonomi og forvalter Nørholm utfra langsiktige målsetninger, i trå med dets formålsbestemmelse «..å bevare Nørholm som et minne om Knut og Marie Hamsuns hjem..».
4. Nørholms betydning
Nørholms fremste betydning i dag er som Knut Hamsuns hjem, bygd opp av midlene fra hans forfatterskap og Nobelpris-tildelingen. På Nørholm er hans dikterstue og bibliotek, det var der han virkeliggjorde sine drømmer om å dyrke jorden og drive en stor og herskapelig gård, og Nørholm forbindes i dag nasjonalt og internasjonalt entydig med Knut Hamsun. Etter Hamsuns eget ønske er hans gravurne nedsatt i den parklignende hagen foran hovedbygningen på Nørholm.
I tillegg kommer den historiske betydning av den adelige setegård Nørholm, omgitt av et rikt kulturlandskap med spor av menneskelig aktivitet gjennom flere tusen år.
Konsekvensutredningen fastslår at Nørholm har nasjonal verdi uten at dette er utdypet nårmere.
I «Handlingsplan for kulturminneforvaltning» fra 1992, avgitt av et utvalg oppnevnt av Miljøvern- departementet, foreslås flere kriterier som kjennetegner et kulturminne av nasjonal verdi, blant andre:
- Det er enestående i norsk sammenheng og ønskes bevart av den grunn.
- Det velges ut som representativt for de kulturminner og kulturmiljøer man ønsker
bevart for å gi et samlet bilde av Norges materielle historie.
- Det er knyttet til personer eller begivenheter som er markante i vår nasjonale historie.
Det siste kriteriet er sårlig relevant å knytte til Nørholm. Et kulturmiljø med nasjonal verdi må ansvarliggjøre aktuelle myndigheter og ha økonomiske konsekvenser. Investeringer i tiltak som demper skadevirkningen vil bevare virkningen av kulturminner og kulturmiljøet i det store landskapsrommet og er nødvendig for å opprettholde verneverdien. Rette myndighet må vurdere om bruk av juridiske virkemidler, som fredning etter kulturminneloven, er aktuelt.
Under henvisning til prinsippet om at miljøhensyn er et sektorovergripende ansvar og at kulturminnevernet inngår som en del av det samlede miljøvernet, påligger det samferdselssektoren et stort ansvar som ikke synes å våre ivaretatt i konsekvensutredningens anbefalinger.
For Knut Hamsuns hjem, som defineres som av nasjonal verdi, må det knyttes et sårlig statlig ansvar, uavhengig av eierforholdene.
5. Konsekvenser av Vegvesenets forslag for Nørholm
Det er stiftelsens oppfatning at valg av trasé C 1 vil gripe inn i Nørholms omgivelser på en måte som isolert sett ikke bare skader kulturlandskapet, men bryter opp den helhet mellom bygningsmiljø og omgivelser som Nørholm representerer i dag. Det tenkes da sårlig på den visuelle forstyrrelse veiskjåringen i landskapet som et «bakteppe» for anlegget vil bli, samt at anlegget nå blir liggende midt mellom to større veianlegg - dagens E 18 og den påtenkte trasé.
Anlegget har nåvårende E 18 tett innpå seg i front med veien mellom seg og Nørholmkilen - ved et trasévalg for ny vei som legger seg tett innpå gården i bakkant, bygger opp høye skjåringer osv. vil helheten på Nørholm bli sterkt skadelidende.
Stiftelsen ser behovet for ny E 18 utbygging, og vil ikke nødvendigvis motsette seg at denne går over Nørholms grunn, dersom dette kan skje på en tilstrekkelig skånsom måte. I så henseende peker alternativ C3 seg ut som det beste, også i henhold til Konsekvensutredningens egne vurderinger av skadevirkninger på landskap, biologisk mangfold og kulturminner.
I tillegg mener vi alternativ C3 bør utvikles videre ved at ytterligere forbedring/ avbøtende tiltak i form av tunnel fra dagens E 18 til vestfoten av Midtdalsheia. Dette tiltaket er foreslått i Temarapport nr. 3 - Kulturminner og Kulturmiljø, men kan ikke sees å våre vurdert i Konsekvensutredningen som sådan. Vi finner i den forbindelse grunn til å stille spørsmål om hvorvidt Konsekvensutredningen fullgodt har vurdert og presentert de forskjellige alternativer på dette punkt.
Dersom en skånsom utbygging ikke kan sikres på annen måte, bør det vurderes om det skal igangsettes kulturmiljøfredning av Nørholm med omgivelser, etter Kulturminnelovens §20.
Vi nevner også at i forbindelse med åpningen av ny trasé bør det legges en plan for hvorledes virkningen av dagens vei kan dempes, når den går over til å bli en lokalvei. Avbøtende tiltak langs den eksisterende trasé på sydsiden av Nørholm må derimot ikke oppfattes som tilstrekkelige tiltak for å dempe de negative konsekvensene. For å ivareta verneverdien av Nørholm må både det mest skånsomme alternativet for ny E 18 trasé (alternativ C3 med forlenget tunnel) og avbøtende tiltak langs eksisterende E 18 trasé gjennomføres.
Stiftelsen er kjent med at Vegdirektoratet arbeider med retningslinjer for miljørevisjon av samtlige planer. På bakgrunn av tiltakshavers anbefaling, som ikke ivaretar de nasjonale interesser knyttet til Knut Hamsuns hjem, vil Stiftelsen på det sterkeste anbefale Statens Vegvesen Aust-Agder å revidere planene for å ivareta en miljømessig kvalitetssikring.
Vi imøteser sakens videre behandling.
Nørholm, den 27. februar 1998
Stiftelsen Nørholm
Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring
Victoria Hamsun, Styremedlem
Terje Bodin Larsen, Styrets formann
Ulf Hamran, Forretningsfører
Vedlegg 1: Kart over Nørholm, Nørholmskilen, Hasseldalen og veier.
Vedlegg 2: Anbefalinger fra Riksantikvaren
Vedlegg 3: Anbefalinger fra Kulturdepartementet
